Velkommen til oss

Vi svarer på dine spørsmål!

Send inn ditt spørsmål

22 99 47 00990 37 992
Rådhusplassen 31, 1430 ÅS

Foreldresamarbeid

FORELDRESAMARBEID

Det å være foreldre sammen krever samarbeid gjennom hele barnets levetid. En del spørsmål er direkte eller indirekte regulert i lover og regler, mens andre spørsmål er mer uavklart.

Barnas fritidsaktiviteter ved delt bosted

Barnas fritidsaktiviteter ved delt bosted

Spørsmål:

Jeg har delt bosted (50/50) for tre jenter på 8, 5 og 5 år. Lurer på om mor kan nekte meg å gå og se på fritidsaktivitetene i hennes uker? Eller om jeg har rett på å være der om jeg ønsker det?

Svar:

Barneloven regulerer ikke spørsmålet om fritidsaktiviteter direkte, men spørsmålet løses etter min mening forutsetningsvis av lovens regler om at det nettopp er tiden med barna som fordeles mellom foreldrene etter et brudd. Det er den barnet er hos til enhver tid som har ansvar for barnet og som skal tilbringe tiden med barnet. Hvis ikke det er avtalt noe annet, så er utgangspunktet derfor at man bør respektere den tiden den andre forelderen har med barnet. Det innebærer at hvis den andre forelderen følger barnet til den aktuelle fritidsaktiviteten i sine uker, er det naturlig at du bare følger i dine uker. Ellers vil det kunne oppfattes som at du involverer deg i eller i verste fall overtar den andre forelderens tid med barnet, særlig hvis barnet forholder seg mest til deg når det er på den aktuelle aktiviteten. Jeg går ut fra at spørsmålet stilles fordi foreldrene ikke er enige om hvorvidt den ene kan være til stede i den andres uke. Er foreldrene enige om at det er hyggelig at begge stiller opp når de har mulighet, så er det naturligvis flott for alle parter.

Er det forestillinger, kamper, konkurranser og liknende, må naturligvis begge foreldre få være til stede, men fremdeles med respekt for at det er den andres tid med barnet. Barnets beste skal alltid være i fokus, og barnet vil som regel ønske at begge foreldre er til stede på slike begivenheter.

Hvis den andre forelderen ikke er med barnet på fritidsaktiviteten, men bare leverer og henter, tenker jeg at det burde være helt greit at du møter opp for å se på. Da griper du ikke inn i den andres tid med barnet. Dette bør du i så fall informere den andre forelderen om. I en slik situasjon er det kanskje også naturlig at du tilbyr å hente og bringe barnet til og fra aktiviteten.

En forutsetning for at delt bosted skal være bra for barna er at det er godt samarbeid og god kommunikasjon mellom foreldrene. Jeg går ut fra at dere har det som skal til for å finne en god løsning også på denne problemstillingen, og ønsker dere lykke til med foreldresamarbeidet også i fremtiden.

Med vennlig hilsen

Advokat Lene Frykman

Fast bosted

FAST BOSTED

Fast bosted er der hvor barnet bor mest (flest netter) og hvor det har sitt folkeregistrerte bosted.

Fast bosted- 15.12.2016

Mor ønsker å flytte med barnet. Hva skal til for at barnet blir boende hos meg?

Spørsmål:

Mor ønsker å flytte til en annen del av landet med vårt felles barn. Barnet er 12 år gammel og har bodd samme sted hele sitt liv. Hva skal til for at barnet kan bli boende hos meg? Hun har de siste årene bodd fast hos mor og hatt vanlig samvær med meg.

Svar:

Her blir det et spørsmål om barnet skal bo fast hos deg eller flytte sammen med mor. Barnet er i en alder hvor hun har rett til å bli hørt og hvor hennes mening skal vektlegges. Er det slik at hun har et sterkt ønske om å bli boende, taler dette helt klart for at hun skal ha fast bosted hos deg og samvær med mor. Det er viktig at barnet skånes for eventuell påvirkning eller press fra begge foreldrene. Det kan være belastende for et barn å måtte velge mellom sine foreldre. Det er viktig at barnet ikke sitter igjen med en følelse av skyld når hun har gitt uttrykk for sitt ønske.

Uavhengig av hva barnet ønsker, må avgjørelsen være til barnets beste. Hvilket sted som er barnets beste å bo fast, avgjøres etter en konkret helhetsvurdering i hver enkelt sak. Momenter i helhetsvurdering er risiko ved miljøskifte- hensynet til status quo, hvem som kan bidra til best mulig foreldrekontakt, foreldrenes omsorgsevne og hensynet til ikke å dele søskenflokken. I tillegg til barnets ønsker, vil særlig hensynet til status quo få betydning her. Barnet har bodd på samme sted i 12 år, hun har et etablert nettverk med skole, venner, fritidsaktiviteter og lignende. Dette hensynet taler for at det ikke er til barnets beste å skifte miljø.

Blir dere ikke enige om hvor barnet skal bo, bør dere ta kontakt med familievernkontoret for mekling. Familievernkontoret vil kunne bistå med råd og veiledning. Hvis dere fortsatt ikke kommer til enighet, vil det kunne bli nødvendig å ta kontakt med advokat.

Lykke til!

Med hilsen

Advokat Irene Falch

Barna ønsker mer tid med far

Barna ønsker mer tid med far. Hvordan går jeg frem?

Spørsmål:

Min eks kone og meg har hatt 60/40 fordeling på barna i 3 år nå, etter avtalen ble vi enige om og se på 50/50 når den minste av våre 2 barn skulle begynne på skolen, vi har 2 gutter 5 og 7 blir de i år. Barna har begynt på spørre om og få bo mer hos far, dette har pågikk i ett år nå, men jeg har forklart dem at slikt må det være en stund. Nå føler jeg at begge er klar for dette, men når jeg forespør mor så får jeg ingen svar, det siste var at hun skulle ha de til de var myndige, jeg føler dette er mer et økonomisk motivert opplegg fra mor. Jeg har nå kalt inn til møte hos familievernkontoret for å drøfte saken med dem sammen med min eks kone, hva tenker dere om dette? Min eks kone vet at barna har det utrolig godt her men vil allikevel ikke drøfte dette. Hører ifra dere.

Svar:

Det avgjørende ved vurdering av bosted- og samværsspørsmålet er hva som er til barnas beste. Hva som er til barnas beste blir en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Dere har i dag en 40/60 ordning, og du ønsker nå en 50/50 ordning. En 50/50 ordning kan praktiseres ved at en av foreldrene har fast bosted og en andre 50 % samvær. En annen løsning er at foreldrene har delt bosted og har barna boende hos seg 50 % av tiden. Det er noen rettigheter som følger med det å ha fast bosted, som man ikke vil får ved delt bosted. Et eksempel er at det er noe enklere å flytte innad i landet. 

En forutsetning for at en ordning med 50/50 skal fungere, er at foreldrene kan samarbeide i hverdagen. Det sies ofte at det er en forutsetning at foreldrene bor i nærheten av hverandre. Det er sentralt at barna kan beholde sitt vennemiljø¸ når det flytter mellom sine foreldre og at de tilhører den samme skolen. Videre må de voksne respektere hverandre som foreldre og ha tillit til hverandre. Ofte vil en 50/50 ordning være en god løsning for barna. Barna vil får tilbringe like mye tid med hver av foreldrene, og mange barn ønsker dette. Da det eldste barnet er 7 år, har han/hun rett til å bli hørt. Det vil si at vedkommende skal få uttale seg og det barnet ønsker skal tillegges vekt i en helhetsvurdering. Er det slik at deres barn ønsker å tilbringe mer tid med deg, er det viktig at de blir hørt på dette.  

Når barna gir uttrykk for et ønske om å tilbringe mer tid med deg, var det riktig av deg å be om en samtale ved familievernkontoret. Eventuelle økonomiske motiv kan løses ved en privat økonomisk avtale. Dere kan i utgangspunktet inngå en privat bidragsavtale dersom det er ønskelig. Det viktigste er at dere inngår en samværsordning som er til det beste for barna.

Med hilsen Advokat Irene Falch

Samvær

SAMVÆR

Barn og foreldre som ikke bor sammen har gjensidig rett til samvær med hverandre dersom ikke annet er avtalt. Det er begge foreldres ansvar at samværsretten blir oppfylt. Omfanget av samvær fastsettes ut ifra hva som er til barnets beste.

Barnet vil ikke komme til meg. Hva gjør jeg?

Barnet vil ikke komme til meg. Hva gjør jeg?

Spørsmål:

Har hatt delt omsorg i 2 år plutselig vil ikke barnet være hos meg.Ser ut som det oppsto da mor etter flere samarbeidsproblemer på jobb blei sykemeldt Kontakt med fvk men der skyves problemet fremover føles som trenering fra mo og nu kommer det fram at ho skal flytte . Virker som mor har manipulert barnet til æ være hos henne . Hvordan går æ frem?

Svar:

Takk for henvendelsen.

Begge foreldre har ansvar for å følge opp den avtalen dere har inngått. Rimelig grunn til ikke å følge avtalen er kun dersom avtalen ikke er til barnets beste. Det er viktig at begge foreldrene snakker positivt om den andre både før og etter samværet. Begge foreldre har et ansvar for at barnet har en god relasjon til den andre.

Det er viktig å undersøke hvorfor barnet uttaler at hun/han ikke ønsker å være hos deg. Det er uvisst hvor gammelt barnet er, men du bør forhøre deg med skole, barnehage eller lignende om hvordan barnet fungerer i hverdagen, eventuelt om barnet sier noe om egen situasjon der. Barneloven er klar på at barnet skal bli hørt fra det er 7 år. Barnets uttalelser tillegges gjerne større vekt jo eldre barnet er. Er det for eksempel slik at et barn på 14 år har et ønske om bosted, vil barnets uttalelse få betydning i en eventuell rettslig prosess. Det er likevel viktig å undersøke om hvorfor barnet sier som det gjør, hva som er årsaken til uttalelsene, eventuelt om barnet er påvirket av mor.

Har mor planer om å flytte fra deres felles hjemsted eller hun fortsetter å sabotere avtalen, bør du ta kontakt med advokat for veiledning. Du kan kreve fast bosted, eventuelt må du kreve midlertidig avgjørelse om hun flytter innen kort tid. I en rettslig prosess vil det kunne bli oppnevnt en sakkyndig som vil utrede saken og kunne snakke med alle involverte parter inkludert barnet. Retten vil ta stilling til om det er barnets beste å bo fast hos deg, eller om barnet eventuelt skal flytte med mor. Retten vil vurdere risikoen ved miljøskifte og endring av barnets nåværende situasjon. Et krav om midlertidig avgjørelse kan hindre en flytteprosess.    

Det kan være at mor har planer om å flytte og at hun derfor saboterer avtalen dere har. Har dere forsøkt å bli enige ved familievernkontoret uten hell bør du ta kontakt med advokat for råd og veiledning. Det kan bli nødvendig å ta rettslig skritt.

Med hilsen

Irene Falch

Advokat

Samvær 29.12.2016

Mor følger ikke samværsavtalen. Hva skal jeg gjøre?

Spørsmål:

Har over lang tid opplevd diverse problemer rundt mor relatert til mitt samvær. Jeg er helgepappa og har en avtale om å ha barna annenhver helg samt veksling mellom jul og nyttår hvert år.

Vi har 2 døtre sammen, som er hhv 4 og 7 år gamle. Den yngste dattera ble født noen mnd etter bruddet i 2011 og hennes oppvekst har vært noe preget av det.

Har likevel fra starten av 2014 hatt begge døtrene på overnatting hos meg. Dette har gått problemfritt fram til ca april 2016.

I april begynte minstedattera å ikke ville dra til meg, mor tok da kontakt med familievernkontoret, som ifølge mor anbefalte at minstedattera ikke skulle komme til meg hvis hun ikke ville.

Etter noen uker, var vi tilbake på rett vei igjen. Men det skulle likevel bli noen tilbakefall av dette som gjorde at mor valgte å holde minstedattera hjemme. Jeg mistenker at mor har tilbudt henne aktivt at hun kunne være hjemme hvis hun ville, istedenfor å opptre lojalt ihht avtale.

Dette fikk konsekvenser for jula 2016. Dette året var det min tur til å ha jul fram til 27/12.

Det ble mandag før jul hevdet av mor, at minstedattera ikke ville komme til meg, mor foreslo å redusere jul fra 4 til 2 dager, som jeg ikke gikk med på. Mor ringte til familievernkontoret, somhun hevdet støttet hennes synspunkt ang reduksjon til 2 dager, noe som medførte at mor valgte å stå på sitt og dermed nektet meg mer enn 2 dager. Jeg ville dobbeltsjekke dette med familievernkontoret. Jeg snakket med samme personen mor hadde snakket med, og det jeg ble fortalt var ikke i tråd med hva mor hadde hevdet ovenfor meg. Vedkommende hos familievernkontoret mente at det beste var å følge opprinnelig plan , altså 4 dager hos meg, for å skape ro rundt situasjonen, samt forutsigbarhet. Mor avfeide dette, og hevdet at dette ikke stemte. I tillegg har mor ved flere anledninger forsøkt å få meg til å gå med på at mor skulle ha barna hver jul og jeg skulle ha hver romjul/nyttår. Dette hat jeg sagt klart ifra om hver gang at er uaktuelt. Hun forsøkte seg også på dette i desember 2016 og mente at eldstedattera også ville det. Hun fill eldstedattera til å ringe meg personlig for å utøve mer press på meg for å gi etter, men jeg sa fortsatt nei til dette fordi vi har en avtale om annenhver jul.

Senere denne kvelden, sendte mor en sms til meg der hun hadde besluttet at barna skulle være hos henne i jula pga vi ikke hadde blitt enige og at jeg ikke ville etterkomme hennes ordre.

Jeg reagerte naturligvis med harme og sinne, men til ingen nytte. Jeg hevdet at slike beslutninger har mor ikke anledning til å ta på egenhånd, noe hun avfeide. Jeg konsulterte med barnevernet, som støttet mitt syn på dette og dermed mente at slikt ikke var greit. Siden jeg hadde ordnet med fri hos min arbeidsgiver for å ha barna jul og dermed takket ja til arbeid nyttårshelgen, var dette noe som ytterligere vanskeliggjorde situasjonen.

Jeg vil nå sikre meg mot at mor ikke skal kunne gjøre slikt flere ganger og lurer da på hva som er mest hensiktsmessig. Jeg er uansett nødt til å begjære mekling hos familievernkontoret og kanskje få på plass en samværsavtale. Men jeg har ikke troen på at dette er nok, og vil derfor prøve saken for retten, da jeg vil tro at terskelen er større for å bryte en samværsavtale fattet av retten.

Vil det være hensiktsmessig å prøve saken for retten hvis man får til en ny samværsavtale hos familievernkontoret?

Jeg har lest om muligheten for å begjære tvangsmulkt for mor, dersom samvær saboteres ifølge barnelovens paragraf 65. Hvordan går man frem for å få dette gjennom, og hva skal til for at mor skal bli idømt tvangsmulkt?

Har mor rett til å ta slike beslutninger på egenhånd, som reduserer mitt samvær med barna?

Svar:

Dere har i utgangspunktet en samværsavtale som begge parter har blitt enige om. Avtalen skal følges og det er begge foreldres ansvar at avtalen blir fulgt. Rimelig grunn til å holde tilbake fra samvær er kun ved kvalifisert sykdom eller andre grunner som gjør at det er umulig og ikke til barnets beste å gjennomføre samværet. Etter min vurdering er det ikke slike grunner her.

Det er viktig at begge foreldre oppfordrer barna til å gjennomføre samvær. Foreldrene skal snakke positivt om samværet både før og etter, samt snakke om den andre forelderen på en positiv måte. Begge foreldrene har et ansvar for at barna skal ha en god relasjon til begge sine foreldre.

Jeg forstår det slik at dere har en privat samværsavtale. Dessverre kan tvangsbot kun begjæres dersom dere har et rettsforlik, kjennelse, eller avtale med tvangskraft fra Fylkesmannen. Dette vil derfor ikke være aktuelt i dag.

I første omgang bør du ta kontakt med familievernkontoret og be om mekling. Mor må forstå viktigheten av at begge barna har samvær med deg. Du har kun samvær annenhver helg og noe mer i ferier, dette er minimalt med samvær. Dersom mor ikke ønsker å videreføre dagens samværsavtale eller fortsetter å sabotere avtalen bør du ta kontakt med advokat. Med et rettsforlik vil du kunne begjære tvangsbot dersom mor gjentagende tilbakeholder fra samvær etter barneloven § 65.

Lykke til.

Med hilsen

Irene Falch

Advokat

Samvær 15.12.2016- lage avtaler under samvær

Bostedsforelder legger føringer for samværet

Spørsmål:

Kan den andre forelderen lage avtaler og legge føringer for hva jeg og barnet skal gjøre under samvær?

Svar:

Samværsforelderen har rett til å fatte avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet. Dette kan være avgjørelser i tilknytning til mat og påkledning, leggetider, venner, oppfølging av skole dersom det er samvær i ukedager, og alminnelig tilsyn og stell tilpasset barnets alder og behov. I hovedsak er det du som samværsforelder som kan bestemme hva du og barnet skal gjøre den tiden dere er sammen. Bostedsforelderen må respektere din rett til å fatte avgjørelser under samværet. Det er likevel viktig å ta hensyn til barnets mening og høre hva barnet ønsker. Har barnet et ønske om for eksempel å delta på en fritidsaktivitet under samvær, bør det legges til rette for det. Det samme gjelder bursdagsfeiringer, treff hos venner eller lignende.

Med hilsen

Advokat Irene Falch

Samvær 15.12.2016- sabotasje

Kan en forelder holde tilbake fra samvær uten at det får konsekvenser?

Spørsmål:

Vi har en samværsavtale etter et rettsforlik. Mor overholder ikke avtalen. Jeg fikk nylig melding om at hun tok med seg ungene på ferie til Kreta, uten å informere meg om dette. Jeg fikk meldingen samme dag som de reiste og samtidig beskjed om at jeg ikke fikk ha barna den helgen de skulle være hos meg. Kan hun virkelig gjøre dette, uten at det får konsekvenser?

Svar:

Barn og foreldre som ikke bor sammen har gjensidig rett til samvær med hverandre dersom ikke annet er avtalt. Dette følger av barneloven § 42 og 43 første ledd. Det er begge foreldres ansvar at samværsretten blir oppfylt. Dere har et rettsforlik som regulerer samværet, og rettsforliket skal i utgangspunktet følges av begge foreldrene. Rimelig grunn for å holde barnet hjemme fra samvær vil kun være ved kvalifisert sykdom eller dersom det er umulig å gjennomføre et samvær. Barnet skal også holdes tilbake fra samvær dersom det ikke er forsvarlig eller til barnets beste å gjennomføre samværet.

Du beskriver at mor tok med seg barna på ferie i din samværshelg. Mor holder følgelig barna borte fra det avtalte samværet. Samværsretten kan ikke tvangsfullbyrdes ved at den som har samvær henter barnet. Den muligheten samværsforelderen har ved gjentagende sabotering fra bostedsforelderen er å begjære tvangsmulkt. Er det slik at mor gjentagende ikke overholder samværsavtalen vil du derfor kunne begjære tvangsmulkt hos Namsmannen etter barneloven § 65.

Tvangsmulkt vil si at den forelder som holder barnet borte fra samvær må betale en bot/mulkt for hver dag som barnet holdes borte fra samværet. Retten må fastsette et tidsrom tvangsboten skal gjelde for, og den vil få anvendelse hver gang samværsretten "ikkje vert respektert", jf. barneloven § 65 annet ledd andre punktum. Det er dom, kjennelse, rettsforlik eller avtale med tvangskraft fra Fylkesmannen som er tvangsgrunnlag ved begjæring om tvangsfullbyrdelse av samværsrett.

Vurderer du å fremsette begjæring om tvangsbot kan du ta kontakt med advokat for ytterligere råd og veiledning.

Med hilsen

Advokat Irene Falch

Rettssak

RETTSAK

Foreldrene kan reise sak for domstolen der de er uenige om fast bosted, foreldreansvar, samvær eller det økonomiske oppgjøret. I forkant av en rettslig prosess må partene ha forsøkt å komme til enighet ved mekling.

Søskenmoderasjon i barnehagen

Søskenmoderasjon i barnehagen

Spørsmål:

Hei!

Jeg har en avtale om fast bosted hos mor for min datter, men med noen begrensninger på hennes rettigheter etter §37. Det vil si at 1) at avtalen, som gjelder både samvær og bosted forutsetter bosted i den kommunen vi bor i nå og 2) at vi skal samarbeide om skole og barnehage.

Vi har begge etablert oss med nye barn og samarbeider svært godt. Både nevnte datter og min yngre datter, som bor hos meg og min nåværende kone, gikk i samme barnehage. Der har jeg ikke fått søskenmoderasjon. På telefon har kommunen fortalt at deres praksis for å gi søskenmoderasjon er automatisert, slik at den som mottar regning for flere barn, automatisk får moderasjon. Jeg fikk ordnet det slik at jeg fikk regningen for begge, og ganske riktig ble det lagt inn søskenmoderasjon.

Deretter har jeg krevd å få søskenmoderasjon for den tiden de gikk sammen, også bakover i tid, men kommunen nekter, med bakgrunn i forskrift om foreldrebetaling i rundskriv F-08/2006 gitt av kunnskapsdepartementet. Der heter det seg at : «Moderasjon omfatter søsken som bor fast sammen. Barn anses for å være fast bosatt på den adressen der de til enhver tid er registrert i folkeregisteret»

Forskriftene sier ingenting direkte om hva som gjelder ved delt bosted, men har man dette er det altså den med bostedsadressen som skal ha rett til slik moderasjon. Slik jeg forstår disse forskriftene, så er de i strid med barneloven og diskriminerende. En forelder med delt bosted, men uten folkeregistrert adresse bør vel ha samme rettigheter som en med nevnte adresse? Kunnskapsdepartementet kan vel ikke innføre et fjerde juridisk nivå i barnelovgivningen styrt av folkeregistrert adresse (jfr, foreldreansvar, bostedskompetanse og den som er sammen med barnet) ?

En parallell sak gjelder forskrift om informasjon til foreldrene gitt i rundskriv F-036-98. Her unntas skole og barnehage fra informasjonsplikt vedrørende praktiske ting. Jeg har henvendt meg til dem, og spurt om ikke denne forskriften er noe utdatert, gitt den store andelen samværsforeldre som har ukentlige hentinger og leveringer i barnehagen, og spesielt etter lovrevisjonen av 2010, der midtukesamværet ble økt med en overnatting. Departementet har svart at forskriften "fortsatt gjelder så langt den rekker", men at dersom barnet "reelt sett bor hos begge" kan man kreve å få slik informasjon også som samværsforelder. De har videre bekreftet av den nye normen for vanlig samvær faller inn under det å reelt sett bo hos begge.

Spørsmålet mitt er da. Kan jeg kreve å få søskenmoderasjon, så lenge jeg har utgifter til to barn i barnehagen, selv om bare en er folkeregistrert hos meg?

Min argumentasjon er at så lenge det åpnes for at foreldre med delt bosted får slik moderasjon i forskriftene, og kommunen praktiserer at hvem som helst som mottar regninger for to eller flere barn får det samme, så skal også jeg kunne få slik moderasjon. Min datter bor reelt sett hos begge ihht Kunnskapsdepartementets egen definisjon, jeg har del i bostedskompetansen (den delen som angår barnehage iallefall).

I andre sammenhenger, som f.eks NAV innkreving, benyttes "faktisk samvær" fremfor avtalt samvær til å avgjøre økonomiske godtgjørelser, både bidrag og stønader. Er det ikke rimelig at reell, og ikke formalistiske forhold gjøres gjeldende i forhold til søskenmoderasjon?

Hvis svaret på mitt spørsmål er ja, hvilken lovgivning er relevant/mest effektiv i dette spørsmålet?

Svar:

Hei,

Med utgangspunkt i rundskrivet som du selv viser til, kan jeg ikke se at vilkårene for krav om søskenmoderasjon er oppfylt. Jeg må ta et visst forbehold, ettersom kommunene selv kan utforme regler for søskenmoderasjon som er gunstigere enn det som måtte følge av barnehageloven med forskrift og rundskriv. Men ut ifra det du skriver, er det ikke grunnlag for å anta at så er tilfelle i denne saken. Jeg ser i den sammenheng bort ifra at du som følge av automatisk søskenmoderasjon ved mottak av faktura for flere barn i barnehagen, synes å stilles gunstigere enn hva som følger av regelverket.

Du skriver at forskriften ikke sier noe direkte om hva som gjelder ved delt bosted. Jeg er usikker på hvorfor du tar opp dette, for så vidt jeg forstår har dere ikke delt bosted for din datter. Du skriver innledningsvis at hun bor fast hos mor, og loven skiller fremdeles mellom delt bosted og 50 % samvær. Jeg kan heller ikke se at det skulle være avgjørende at dere gjennom avtale har søkt å dele bostedskompetansen på enkelte punkter.

Rundskrivet sier for øvrig i fortsettelsen av ditt sitat: "I de tilfellene der foreldre har avtalt delt bosted for barnet, skal barnet anses for å være fast bosatt begge steder/med begge foreldrene. Samværsforeldre kan derimot ikke påberope seg søskenmoderasjon for andre og tredje barn. Søsken defineres som helsøsken og halvsøsken, stesøsken defineres utenfor."

Nå er riktig nok dette bare et rundskriv, og den rettskildemessige vekten er i teorien begrenset. I mangel av trinnhøyere kildefragmenter som peker i motsatt retning, vil rundskrivet uansett bli tillagt atskillig vekt i praksis.

Jeg benytter anledningen til å bemerke at det er foreslått endringer i reglene for folkeregistrering, slik at det skal fremgå dersom barn i henhold til avtale eller avgjørelse har delt bosted, jf. BLD høringsnotat 25.06.15, Prop. 164 L (2015-2016) vedr. ny lov om folkeregistrering og Skattedirektoratets forslag til ny folkeregisterforskrift, ny § 3-1-1. Dette vil være en etterlengtet endring, og en harmonisering av folkeregisterloven og barneloven som vi har etterspurt i flere år. 

Men for å konkludere, og gi deg et klart svar på ditt konkrete spørsmål, vil jeg ikke anbefale deg å forfølge et krav om tilbakebetaling fra kommunen.

Hilsen advokat Christian A. Kramer

Rettssak

RETTSAK

Foreldrene kan reise sak for domstolen der de er uenige om fast bosted, foreldreansvar, samvær eller det økonomiske oppgjøret. I forkant av en rettslig prosess må partene ha forsøkt å komme til enighet ved mekling.

barnebidrag 10.01.2017

Rettsforlik blir ikke fulgt- endring av fast bosted

Spørsmål:

Etter runder i rettsvesenet for en del år siden, kom vi til et forlik, hvor barna mine (en på 6 år og en på 10 år) har fast bosted hos mor, og skal ha 30% samvær med meg. Etter at denne avtalen ble etablert har barna vært mer og mer hos meg. De siste to årene har de i snitt hvert hos sin mor en dag i uken, eksempel lørdag kveld til søndag formiddag. Jeg har hele tiden hatt en tanke om at jeg alltid sier ja til samvær med mine barn.

Jeg bor på Frogner og mor på Nordstrand, siden barna har adresse hos mor, så går de på Nordstrand skole. Dette gjør at jeg må kjøre til Nordstrand to ganger om dagen. Hadde de hatt fast adresse hos meg kunne de gått på Uranienborg skole som er et stenkast unna. Jeg betaler barnebidraget i forhold til en 30-70% fordeling, og mor mottar selvfølgelig barnetrygden også. Det er klart de økonomiske gevinstene som gjør at mor ikke vil endre den avtalen som er skrevet. For både barna og meg føles dette veldig urettferdig og gjør hverdagen komplisert. Mor følger ikke opp skole, deltar ikke på sommer- og juleavslutninger.

Er det slik at den eneste måten jeg kan få endret dette på er å gå via barnevern eller retten. Mor har ikke hatt inntekt, så hun mottar fri rettshjelp, og jeg har ikke mer midler til en ny runde i retten. Spesielt den eldste ønsker å bo fast med meg. Jeg har forsøket familievernkontoret, men de har kun rådgivende rolle, så følte det var lite å hente her. Har jeg noen alternativer?

Svar:

Dere har et rettsforlik som per i dag ikke følges. Du meddeler at barna de to siste årene hatt fast bosted hos deg, men at du fortsatt betaler barnebidrag i forhold til en 30-70 % fordeling. I utgangspunktet er det den forelderen som barna ikke bor fast hos som skal betale barnebidrag. Dere praktiserer i dag en ordning der barna bor fast hos deg, det er følgelig ikke riktig at du fortsatt skal betale bidrag. En mulighet du har er å fremsette krav til NAV om å stanse bidraget. NAV vil etter å ha mottatt et slikt krav innhente opplysninger fra den andre forelderen. Mor vil da få anledning til å uttale seg om den praktiserende ordningen. Dersom foreldrenes uttalelser er motstridende, må du sannsynliggjøre at barna bor fast hos deg. Arbeids- og Velferdsdirektoratet har uttalt at det er nødvendig å fremlegge bevis fra nøytralt hold. I praksis vil det si fra offentlige eller private instanser som skole og lignende. Du bør derfor ta kontakt med skolen og be om en skriftlig uttalelse. Uttalelsen kan vedlegges et krav om å stanse bidraget.

Barna har i dag folkeregistret adresse hos mor som følge av rettsforliket. Dersom dere praktiserer en ordning der barna bor fast hos deg, vil det være naturlig at de også har folkeregistret adresse hos deg. Det er mulig at mor vil undertegne en flyttemelding dersom bidraget er stanset. Flyttemelding sendes til skatteetaten. Skatteetaten vil også behandle en flyttemelding dersom den andre forelderen ikke samtykker til endring av adresse. Skattekontoret vil da ta saken opp til vurdering og fatte vedtak på hvor barna skal være registrert jf. folkeregisterforskriften § 7-6. Flyttesaken vil bli vurdert ut ifra de opplysninger og den dokumentasjonen de har mottatt.

Lykke til.

Barnebidrag

BARNEBIDRAG

Fradrag for sommerferie?

Spørsmål:

Far har bidrag ut fra samvær 0-1,99 netter per måned. Han skal ha barnet 3 uker i sommerferien. Skal far da fortsatt betale fullt bidrag i ferien?

Svar:

Samværsfradrag gis på grunnlag av gjennomsnittlig samvær per måned når dette er mer enn to dager. Det gis som et løpende fradrag i det månedlige bidraget, og knyttes ikke til de enkelte samværsdagene. Bidragsbetalingen er dermed den samme i ferien som ellers, fordi fradraget fordeles likt over hele året.  

Ut fra samværsklassen du er i, er det lagt til grunn at du skal ha mindre enn 24 dager samvær i løpet av året. Dersom de tre ukene sommerferie er det eneste du har av samvær i løpet av et år, er bidraget korrekt fastsatt. Da skal du betale bidrag uten fradrag, siden du har mindre enn to samværsnetter per måned i gjennomsnitt. Hvis du har samvær ellers i året i tillegg til tre uker sommerferie, så skal du ha samværsfradrag på barnebidraget ditt.

Alt  samvær skal regnes med i grunnlaget for samværfradraget, både fast samvær i ukedager og helger og feriesamvær. I praksis ser man normalt på hvor mange samværsnetter du har over en toårsperiode og beregner gjennomsnitt per måned ut fra dette. På den måten blir det også tatt hensyn til for eksempel jule- og påskeferie, hvor det kan være ulikt antall samværsdager annethvert år. Unntaksvis for samværsklasse 1 kan det også tas hensyn til samvær som ikke er overnattingssamvær.

Barnebidrag ved delt bosted

Barnebidrag ved delt bosted

Spørsmål:

Hei,

Har spørsmål om hvem som skal betale hva ved 50-50 ordning og hvor den ene betaler bidrag til den andre. Det omhandler en jente på 14 år. Jeg synes nettopp det er vanskelig å finne et konkret svar på hva et barnebidrag skal dekke når det er 50-50 ordning, og hvor den ene parten betaler barnebidrag til den andre. Fordi ved 50-50 ordning skal begge parter dekke alt av mat, reise, klær, fritidsinteresser etc. under "sitt" samvær. I prinsippet dele alle utgifter i 2. Men betyr dette at for den som betaler barnebidrag så skal alt deles på 2, og man skal i tillegg betale bidrag? Eller skal den som mottar bidrag i en 50-50 ordning betale for fritidsaktiviteter, utstyr til fritidsaktiviteter, hoveddelen av klær/sko etc.? Synes det høres pussig og ikke rimelig ut at alle utgifter deles på 2, og i tillegg så skal en kunne motta bidrag i tillegg.

For andre samværsbøker, f.eks 60-40 så skal bidrags mottaker betale for fritidsinteresser, klær, sko etc. Mens den som har minst samvær betaler for mat, reise, husholdningsartikler etc. som trengs under eget samvær.

Håper på en hjelp til avklaring på dette.

mvh Helene 

Svar:

Barnebidrag er i utgangspunktet et privatrettslig anliggende, og foreldre kan fritt avtale bidragets størrelse og hva det skal dekke. Dersom foreldrene ikke blir enige om barnebidraget, kan hver av dem be NAV om å fastsette det.

Slik jeg forstår er det avtalt delt bosted 50/50, og spørsmålet er knyttet til hvordan barnebidraget blir fastsatt ved en slik samværsbrøk og hva bidraget skal dekke av utgifter. 

Ved en slik fordelingsbrøk legges det til grunn at barnet bor like mye hos hver av foreldrene. Det følger av forskrift om fastsetting og endring av fostringstilskot § 8 at foreldrene skal anses å ha like store utgifter hver per dag til barnet. 

Foreldre med barn som har delt bosted får en ekstra barnetrygd på deling. I tillegg har foreldre med delt bosted rett til at særfradraget til enslige foreldre deles med en halvpart på hver av foreldrene. Ved delt bosted vil den av foreldrene som har lavest inntekt får de spesielle tilleggene regnes inn bli å anse som en bidragsmottager. Dersom foreldrene ikke blir enige om annet kan dermed den med lavest inntekt kreve at den av foreldrene med høyeste inntekt betaler et beløp i barnebidrag.

Den bidragspliktige skal selv dekke halvparten av barnets underhold ved delt bosted, bidraget fastsettes følgelig som et nettobidrag. Det vil si at det skal trekkes fra 50 % fra den bidragspliktiges andel av underholdskostnaden. Den overskytende prosentdelen blir nettobidraget.

Kortfattet kan man si at den bidragspliktige betaler et nettobidrag for å kompensere for inntektsforskjellene mellom foreldrene. Eksempler på beregningen finnes på NAVs nettsider.

Bidraget skal følgelig ikke dekke alt av fritidsaktiviteter eller lignende, men kompensere slik at begge foreldre har like muligheter til å betale for barnets underhold.

Med hilsen Advokat Irene Falch

Barnebidrag -14.12.2016. Hva skal barnebidraget dekke?

Hvilke utgifter skal dekkes av barnebidraget?

Spørsmål:

Vi har en ordning der barna har bostedsadresse hos barnemor og jeg har 50% samvær. På grunn av at jeg tjener mer enn barnemor må jeg betale bidrag. Jeg får selvsagt samværsfradrag klasse 4. Men hva skal bidraget egentlig dekke? Skal dette beløpet dekke Ipad, PC, sykler, yttertøy ol. Eller er det slik at ved 50% samvær så skal jeg være med å dekke dette også?

Svar:

Foreldre som ikke bor sammen med barnet, skal betale barnebidrag i form av faste pengetilskudd. Etter rundskriv av 10.01.02 gjelder underholdsplikten "forbruksutgifter, boutgifter og utgifter til barnetilsyn". Det løpende bidraget skal altså dekke utgifter til mat, klær, sko, helse og hygiene, lek og fritid. Bidraget skal også dekke barnetilsyn som barnehage og SFO. I tillegg skal det være med å dekke kostnader til telefon, internett og lignende.

Det kan i tillegg oppstå særlige utgifter hvor det er naturlig at begge forelder deler kostnaden. Det følger av barneloven § 67 andre ledd at foreldrene i tillegg til barnebidraget kan pålegges et særtilskudd for rimelige og nødvendige engangsutlegg som ikke går inn under det løpende fostringstilskuddet. Dette vil være utgifter til briller, tannregulering eller lignende, samt ved dekning av utgifter til barnets konfirmasjon. Dekning til særlige utlegg kommer da i tillegg til det ordinære bidraget. Dette vil også være aktuelt dersom barnet har høye utgifter til dyre fritidsinteresser.

Du spør særskilt om utgifter til Ipad og PC. Utgifter til PC vil være et nødvendig engangsutlegg dersom barnet bruker PC på skolen. Her vil det kunne være naturlig at foreldrene deler på kostnaden.

Hovedregelen ved fastsettelse av bidrag er at foreldrene selv kan bli enige om bidragets størrelse. Blir foreldrene ikke enige, kan de be om at det det offentlige fastsetter bidraget. Det er derfor ingenting i veien for at dere som foreldre kan bli enige om en privat avtale ved dekning av utgifter til barnet.

Advokat Irene Falch

Barnevern

Barnevern

Besøk oss på facebook